Utskrift

Idéen om å kjøre den lille elbilen Buddy fra Oslo, langs svenskekysten og til Gøteborg, kom til oss da vi la planer for årets sommerferie. Vi ville gjøre noe anderledes og spennende.

Med en kjørelengde på 12 mil pr lading var vi klar over at det kunne oppstå en del utfordringer. Dette forberedte vi oss på ved å planlegge ruten før vi dro. Dessuten, vi bestemte oss for ikke å ha en dato for når vi skulle være hjemme igjen. For å slippe stress mellom destinasjonene.

Gamlebyen i Fredrikstad ble første stopp. Da hadde vi kjørt 10,5 mil med 15% strøm igjen. Hele natten ble det ladet før turen gikk videre mot söta bror. Vi kjørte over Svinesundsbroen og nærmet oss målet. Nå befant vi oss i alle fall i riktig land. 

 

Neste stopp ble allerede på Daftö Camping ved Strømstad. Her slo vi opp teltet, blåste opp luftmadrassen og ladet bilen i en natt. Oppmerksomheten fra andre campinggjester var stor da vi kom kjørende i den lille hvite bilen med norske flagg og blomster på. 

Etter at teltet var slått opp og bilen stod til lading, kom teltnaboen tilbake fra bading med barna og klaget over at bilen stod altfor nærme hennes telt. Ladeledningen vi hadde var «bare» 10 meter lang. På vår teltplass - med elektrisitet - var det 15 meter til stikkontaktene. Naboen gikk under navnet Tante Sofie fra Kardemommeby. Blikkene vi fikk når vi midt på dagen lo eller hørte på musikk, var drepende. Været var strålende, så dagens middag ble forberedt og spist ute. Taco på stormkjøkken er ikke bare-bare når man aldri har
brukt det før. 

Dagen etter pakket vi alt ned igjen, og turen gikk i retning Gøteborg. Fartsgrensen på E6 er 110. Vi kjørte så økonomisk som mulig og lå en del under fartsgrensen. Raskt ble vi vant til å bli forbikjørt. Men det var ingen tuting, hoderisting eller en finger i vinduet. De fleste forbikjørende smilte og lo. Det var til og med noen som lå bak oss lenger enn normalt for å ta bilder av den godt opplastede Buddyen. 

Opprinnelig planla vi en overnatting til før vi skulle nå Gøteborg. Slik ble det ikke. Vi fant ut at hvis vi stoppet og ladet noen timer mellom Daftö og Gøteborg, så ville vi spare en natt på det. 

Ved Torp kjøpesenter utenfor Uddevalla var vi så heldige at vi fikk låne en stikkontakt av McDonald's. Ved ankomst hadde vi 20% strøm og ble der til vi hadde 70%. Like greit å sove litt.

Det skulle være nok til å komme frem til campingplassen i Gøteborg. Men på grunn av at Frida hadde tastet inn feil destinasjon på GPS-en, måtte vi stoppe og lade nok en gang. Denne gangen ble det lading på én time fordi det skulle være 3 mil til vi var fremme. 

Da vi nærmet oss, ble det igjen en del bortkjøringer på grunn av mange nye veier og en ikke oppdatert GPS. Vi hadde plutselig bare 10% strøm igjen. De to siste strekene på kapasitetsmåleren begynte å blinke. For Thea som ikke er vant til å kjøre elbil, ble dette litt for nervepirrende. Så det ble nok et lite opphold på en bensinstasjon for å få ladet litt og en veibeskrivelse. 

Vi var veldig nærme Askimstrand Liseberg camping. Likevel ble vi stående en god stund fordi det var veldig mange på bensinstasjonen som viste stor interesse for den lille, norske bilen. 

Da vi endelig var fremme, var det egentlig ingen ledige teltplasser med strøm. Men takket være et vennlig personale med omtanke for to jenter som ikke kom seg noe annet sted, fikk vi en bobilplass til Buddyen (er dette den første BobilBuddy?) og en teltplass til oss selv. 

Teltet ble slått opp med hjelp fra gode campingnaboer som egentlig viste mest interesse for Buddyen. Stusslig kvelds fordi vi hadde glemt å handle. Men vi våknet halv seks om morgenen til en strålende, svensk sommerdag og ble etterhvert klare for tur til Liseberg. På p-plassen der hadde de elbilparkering!

Etter masse sommerfugler i magen og ingen premiebamser, som kanskje var like greit med tanke på plassen i Buddyen, kjørte vi en liten stund rundt i Gøteborg før vi igjen var tilbake på Askimstrand. Denne gangen husket vi å dra innom butikken og dagens måltid á la «Thea-med-stormkjøkken» ble tortellinis. Fridas oppsummering av måltidet: «Det var nam-nam!» 

 

Campingplassen kunne by på en runde minigolf, vi druknet oss i myggspray, cola og KEX-sjokolade, spilte kort og badminton. Dagen etter var det gråvær og rundt oss pakket folk ned teltene. Men vi tok en shoppingtur i Gøteborg. Så høljet regnet ned, vi kjappet oss til Buddyen og pakket den så godt som full med nye klær og sko.

Gråværet fikk fikk oss til å reservere et rom på vandrehjemmet rett ved Liseberg. Det høljet fortsatt ned så for at Frida skulle klare å få oss trygt tilbake til campingplassen, gikk det kun i 50-60 km/t. 

Da vi skulle kjøre den siste strekningen til teltet, som vi forøvrig var spent på om fortstt stod av seg selv, skrudde vi på tenningen og ERROR lyste mot oss. Thea ble nok en gang nervøs. Frida måtte ringe faren sin som kunne fortelle, og beroligge Thea med, at det kun var batteriene som hadde blitt for varme. «Dere må stå der i omkring 30 minutter», var beskjeden fra far. Sannelig, da Frida igjen skrudde på tenningen, funket Buddyen som den skulle. Teltet sto fortsatt og alt inni var tørt. 

Lørdag morgen våknet vi og pakket alle sakene inn i bilen. Mengden bagasje hadde merkelig nok økt siden vi ankom Gøteborg, men det gikk knirkefritt å få plass til alt. 

Da vi skulle hente nøkler til rommet på vandrerhjemmet, ringte en bekjent i Gøteborg og inviterte oss. Slik sparte vi 800 kroner. Da bestemte vi oss for neste dag å ta Stena Line fra Gøteborg til Fredrikshavn og deretter båt hjem til Oslo. På kvelden ble det tid for å sjekke Gøteborgs uteliv. Utrolig nok var det åpent til klokken fem på morgenen. Det var to slitne jenter som kom hjem til en god seng å sove i.

Etter å ha våknet, dro vi til Slottsparken i finværet og spiste en god frokost. Vi kjørte litt rundt. Endte da opp med både å få dårlig tid til å rekke båten og lite strøm. Vi kjappet oss tilbake, pakket Buddyen og rett på båten til Danmark.

Nå hadde vi kun 20% strøm igjen og fant ut at vi måtte lade i Danmark. Vi fant et privat boligområde med en stikkontakt på en lyktestolpe. Det ble til at vi sov i bilen den natten. Vi sov overraskende godt – to stykker i en mer enn fullastet Buddy. 

Omsider var vi tilbake i Oslo. Utenfor båten var det tollkontroll og hunden markerte Buddyen. Vi ble spurt om vi hadde med oss noe ulovlig. Men heldigvis slapp vi å pakke ut alt igjen for at de skulle få sjekket det. Kanskje tollhunden markerte fordi bilen vår ikke luktet  bensin eller diesel?

Etter mange rare blikk, smil, spørsmål og mye oppmerksomhet, var vi hjemme igjen. Det hadde vært en vellykket tur uten altfor store utfordringer. Så til alle dere elbilentusiaster: Ikke la kjøretøyets rekkevidde stoppe dere. Kanskje vi sees på europeiske veier neste sommer?

Tekst og foto: Thea Tveter Lysvik og Frida Skram

Nedenfor er et eksempel på hva Thea og Frida klarte å få med seg i Buddyen.


Andre nyheter

Ylvis på tur med Buddy

Hva skjedde da Ylvis-gutta fikk låne en Buddy? Jo, de monte

Buddy takes you to the future

Today's cars are yesterday's solutions for tomorrow's urban

Hvor langt kan man reise med elbil?

FBI på NRK valgte å bruke en Buddy for å få svar på sp

Improves the environment

Studentfilm som ikke akkurat inneholder det du forventer.

Buddy bygges for Bellona

Se filmen som viser produksjonen av Bellonas Buddy.

God Jul!

Nå er det kun 1 dag igjen til jul og nissen har fortsatt ma