Utskrift

Del 4

Ny ”ordentlig” fabrikk på Økern

Av Øyvind Ursin Kavåg

Da vi flyttet litt lenger opp langs Akerseleven opplevde vi som jeg nevnte i forrige kapittel, en betydelig forbedring. Da vi så sommeren 2005 flyttet videre til Spireaveien på Økern var endringene mer enn revolusjonerende.

Her var det et ”kjempe stort” fabrikklokale. En enorm kontrast til den lille Buddy’en hvis den ble plassert midt i lokalet.

Den nye herligheten ligger noen få stenkast fra der Petter bor. Han kan hjemmefra se over til Buddyfabrikken og konstatere om lyset er slukket på kvelden og når ”personalet” kommer og går.  Det siste var ikke så aktuelt for Petter var ofte, en av de første som kom på morgenen og en av de siste som gikk på kvelden. Det er ikke et så ukjent fenomen i dag heller.

Det aller meste av produksjonsutstyr og verktøy måtte kjøpes nytt. Det var lite som kunne brukes etter brannen. Vi begynte med å legge ut nyinnkjøpte karosserideler utover den store gulvflaten, men fortsatt virket lokalet enormt.

Tekst

Buddy på samlebånd.

Så kom det opp rekker med hyller til deler. Det skulle være lett å finne frem til de forskjellige komponentene ettersom Buddy’ene ”rullet” nedover ”samlebåndet”.

Den første generalforsamlingen etter flyttingen ble avholdt i den nye fabrikken, men det var stort sett bare noen hyller og litt utstyr som var på plass. På bilder fra dette møtet ser vi de fremmøtte aksjonærer med et hav av gulvplass bak seg.

Vi fikk også et kombinert kontor, møterom og showrom. Det var så vidt vi kunne få inn en Buddy hvis vi demonterte speilene. Dørens bredde, eller, mangel på bredde, inviterte ikke til at man gjentok denne operasjonen for ofte.

Hans Kvisle i egenskap av daglig leder, fabrikkorganisator og superselger installerte seg bak et stort skrivebord med utsyn rett mot inngangsdøren, slik at potensielle kunder som måtte forville seg inn, raskt og effektivt kunne gripes og bakes inn i en Buddy som deretter kunne rulle ut igjen med innmontert ny eier.

 

Skrytevegg.

På en skillevegg ble det hengt opp A-4 farvebilder av nybakte Buddyeiere. Bak all den herligheten hadde vi så et ”styrerom”, eller nærmere og mer pressist; et avlukke med et møtebord til div. bruk.

Nye karosserier til montering

Ute i fabrikklokalet kunne det legges opp til en langt mer industriell produksjon enn tidligere. Rammene ble lastet inn nord i hallen og satt på små vogner eller traller. Deretter ble disse flyttet fremover og så fulgte montering av motor, ledningssett, karosseri og interiør. Til slutt kom en ferdig og stolt Buddy ut i den andre enden.

Det var imidlertid behov for ytterligere forbedringer i form av en face-lift, tross alt var det fortsatt det gamle KEWET karosseriet som dannet ”skalllet".

Speedy Gonzales

Vår designer, Jo Espen Bjerk, sammen med resten av teamet, utviklet nå det som jeg likte å kalle Buddy II, men som egentlig bare het Buddy (mot den forrige modellen som het KEWET Buddy). Lanseringen av denne skjedde i 2006. Litt senere fikk vi designbeskyttet denne modellen. Denne ble omdøpt til ”Buddy Classic” da det nye ”regimet” i Pure Mobility-tiden lanserte M9 i 2009. Kjært barn har mange navn.

 

Designet endres. Prøvemontering av gamle (til venstre) og nye lykter (til høyre).

Fronten ble nå mer avrundet, men det mest karakteristiske forfra var at de fire små runde lyktene nå ble montert rett inn i karosseriet, mens de ”små runde” på forgjengeren var montert inn i to kassetter som igjen passet inn der Kewet hadde firkantede lykter. Videre ble luken foran endret slik at også denne fikk en mer avrundet form som passet til den nye fronten. Akter ble også tilsvarende kassetter med runde lykter erstattet med en utforming som medførte at også her ble de runde lyktene montert direkte rett inn i det nye karosseriet.

Underveis foregikk det også mindre endringer ettersom det meldte seg behov for forskjellige tekniske forbedringer. Eksteriørmessig kan de mest ivrige og detaljorienterte Buddy-entusiaster legge merke til at fordypningen til skiltet foran forsvant. Ettersom Buddy er registrert som 4 hjuls (elektrisk) motorsykkel, trengs det ikke noe skilt foran i Norge.

Buddy Cab under utvikling

Med den nye Buddy i 2006 lå mulighetene til rette for noe vi i flere år hadde drøftet. En åpen utgave av Buddy’en. Hvis man ser på bilder av Keweten som jeg har døpt ”Gult er kult”, så legger man merke til at den har et kalesjetak som kan brettes sammen bakover. Ser man på arkivbilder fra produktutviklingen den gangen, vil man registrere at det allerede i den siste fabrikken ved Akerselven, ble ”lekt med” en åpen utgave. Det finnes også flere skisser for en slik Kewet eller Buddy. Jeg hadde sans for en idè med å benytte stålrammen slik den er, men å polstre rørene med skumgummi med et skinnlignende materiale ytterst. Ikke ulikt det man har sett på Jeep Wrangler. Dette ville imidlertid kreve en noe mer omfattende løsning for å sitte tørt i regnvær. Kalesjen på den Jeep Wrangler jeg på den tiden hadde, var heller ikke helt enkel å betjene i fart.

Den løsning man valgte på Buddy Cab, som ble modellbetegnelsen, var i prinsippet den samme som på ”Gult er kult”. Det er et soltak i form av en kalesje som kan trekkes bakover og gi frisk, svalende luft og kjøling på varme sommerdager. Andre Buddy’er fikk et soltak i gjennomsiktig plast som kunne åpnes i bakkant for å slippe varm luft ut. Min blå ”hummer og kanari” KEWET Half Buddy, hadde en slik løsning.

Buddy Cab ble meget pop.

Buddy "Glasroof" ble det ikke noe av den gang.

Jeg husker at man på denne tiden også lekte litt med en Buddy med et stort glasstak. Det var vel egentlig en Buddy frontrute som ble montert på som tak. Idèen kom ikke lenger enn at glasset ble montert inn på et løst karosseri uten ramme. Det ble med den leken. Den ville garantert gitt flott lysinnfall, men også blitt ganske varm under en stikkende sol på brennende sommerdager.

Buddy foliert med samme mønster som kundens nattbordslampe.

Kundeønsker kunne bestå av så mangt. Forskjellig dekor i form av foliering ble mer og mer vanlig, særlig for firmakunder, men også for kreative privatkunder.

Buddy i farven "homserosa".

Hans Kvisle strakk seg langt for å innfri kundenes ønsker og han minnes spesielt en kvinnelig kunde som fikk bilens eksteriør dekorert med samme mønster og farve som sin nattbordlampe. For ikke å glemme to jenter som ville ha Buddy’en i farven: ”homserosa”.

Vi var nå inne i en periode med ikke bare utvidelser, men i en periode hvor det nok også utviklet seg litt forskjellige syn på fremtiden. Mens jeg fortsatt satt i styret på Økern drøftet man mulig satsing i utlandet og en ny modell. Det var nok mer usikkerhet om hvordan man skulle gå fremover, enn direkte uenighet. Det kom besøk fra utlandet, herunder Hong Kong. Kina ble gjentatte ganger nevnt som et av flere interessante områder for produksjon. Flere land i Midtøsten var inne i bildet.

Andre forhold skulle nok avsløre mer uenighet. I forbindelse med (flere) utvidelser av aksjekapitalen over tid, meldte naturligvis spørsmålet om styrerepresentasjon seg og hvor stort styret i en slik bedrift burde være. Herunder om man skulle ha vararepresentanter til styret, noe man ikke hadde og heller ikke fikk. Noen av de spørsmål som kom opp kunne nok vært løst noe mer elegant ved en slik løsning.

Nye Buddy'er klare for levering.

Jeg foreslo også en utvidet krets i form av en støtte- og diskusjonsgruppe, ”Buddy’s venner”. Vi lette imidlertid litt etter en god sak å starte opp med. Ettersom vi planla å delta på en EVS, litt forenklet sagt en elbilmesse i Japan, kunne beretningen om det bli en god start. Av forskjellige grunner ble det ikke noe av vår deltagelse i Japan og dermed mistet vi det påtenkte ”åpningstema”. Jeg møtte forståelse og interesse for mitt forslag om Buddy’s venner, men i ettertid må jeg nok innrømme at jeg skulle stått mer på når det gjaldt den saken.

Enden på dette ble etter jevnlige reiser til Portugal at utviklingskontrakten for den nye Buddy M9 ble signert med CEIIA og vi fikk Manuel Vasconcelos som konsulent og samarbeidspartner. Han bruker vi fortsatt når det gjelder leveranser fra Portugal.

I denne perioden ble Willy Wiik som hadde vært styremedlem, ny styreformann. Jeg og senere Petter Skram gikk ut av styret og på et senere tidspunkt sluttet også Hans Kvisle som daglig leser. Willy Wiik gikk da midlertidig inn som daglig leder.

Det er ikke tvil om at det på flere måter gikk et skille her. Hans stod for stor kreativitet, enorm arbeidskapasitet og ikke så rent lite stahet. Han stod heller ikke tilbake for å ta et krafttak i bedriften, uansett hva det gjaldt og sto heller ikke tilbake for å si mening ”load and clear”.

I tiden fremover med utviklingen av den nye Buddy M9 i Portugal og i Norge, vokser bedriften i antall ansatte, ikke bare i produksjonen men også av teknikere og ingeniører. Administrasjonen vokser også.

Men det hører neste kapittel til.

Sjur Stampe selger Buddy Classic før den nye M9-modellen kommer.

Andre nyheter

Ylvis på tur med Buddy

Hva skjedde da Ylvis-gutta fikk låne en Buddy? Jo, de monte

Buddy takes you to the future

Today's cars are yesterday's solutions for tomorrow's urban

Hvor langt kan man reise med elbil?

FBI på NRK valgte å bruke en Buddy for å få svar på sp

Improves the environment

Studentfilm som ikke akkurat inneholder det du forventer.

Buddy bygges for Bellona

Se filmen som viser produksjonen av Bellonas Buddy.

God Jul!

Nå er det kun 1 dag igjen til jul og nissen har fortsatt ma